2010
04.26

Jeg pleier ikke å lese slike “hubba-bubba”-blogger, men av og til blir enkelte linker pastet så ofte og så intenst, at jeg simpelthen følge linken for å se hva alt oppstyret dreier seg om.

I dette tilfellet kan jeg bare si: Trøste og bære.

Barbie Blog

I tilfelle blogginnlegget “Let’s use some money” (hun mener sikkert: “Let’s spend some money”) blir slettet, har jeg sitert det her.

Les og bli sjokkert:

Noe viktig jeg skal si nå, faktisk! Altså, man donerer penger til de u-landene hele tiden, fra nå av kalt the u-ers, og jeg ser ikke poenget. Ja, jeg har den 1 kroners ideen min, som faktisk ville virket .- men bare for de som ble så heldige å få hjelp. Men sånn som det er i dag, så donerer vi bort penger til ingen nytte. Gir man ti millioner, så er det bare hundre tusen som når frem dit det skal, og når det er der blir det brukt helt feil. Vi graver vår egen grav ved å hjelpe dem. De får ikke brukt pengene, vi får ikke brukt dem. Det hadde vært mye bedre om vi ikke ga noe, og brukte dem selv. Altså, da hadde noen fått glede av de. The u-ers som faktisk har penger, flytter til rike land. Og det er det en grunn til. The u-ers landene er ikke gode, og det er mye bedre i rike land: renere, lettere, butikker, mer moderne, bedre hjelp. Alt er stort sett bedre. Derfor kommer de “rike” the u-ers til land som Norge, noe som er greit. Og sånn er naturen laget: De sterkeste overlever. De kommer til å dø i de landene uansett. Om ikke lenge er de som ville overlevd i bedre land. Ergo, det er ingen nytte å sende penger, vi kan bruke de selv. De fattige får ikke pengene uansett, med mindre man gir de personlig. Og, man kan heller kjøpe opp landene som det ikke lever noen i (om noen år, såklart), så kunne man bygget verdens største kjøpesenter – eller kanskje spa. Det ville man faktisk tjent penger på, ikke sløst bort.

Opprinnelig link: Heidi Alexandra – Life of Barbie.

Dette skal jo angivelig være en ‘blond’ blogg, men det får da være grenser for hvor lite reflektert man kan tillate seg å være. Kanskje alder har noe med dette tankeløse blogginnlegget å gjøre, men jeg kan ikke annet enn å tenke over hva jeg selv gjorde da jeg var 16 år.

Da jeg var 16, var gikk jeg faktisk rundt og ringte på dørene til folk – med innsamlingsbøsse i hånden. Jeg solgte også lodd (HAT, btw!) og pushet potteplanter på handlesentre, delte ut telefonkataloger, tok sanitetsvakter og deltok på ‘dugnadsarbeid’ – alt for å prøve å dra inn noen skarve kroner til Røde Kors, som skulle kunne brukes til å hjelpe trengende både i innland og utland.

På bakgrunn av dette og mer til, måtte jeg bare legge inn en kommentar:

RoboDoc

(26.apr.2010 kl.20:55)

Hei Heidi!

Nå får du testet hvorvidt ‘all reklame er god reklame’, gitt. Jeg pleier ikke å lese bloggen din, men den får helt sikkert litt flere treff enn vanlig, inkludert mitt; simpelthen på grunn av blogginnlegget ditt ovenfor.

For din egen skyld, håper jeg at du “bommet på datoen” (1. april), og at dette kun var en særdeles dårlig spøk. Ikke glem at selv 1% av en milliard er mer enn 0, uansett om det er snakk om riskorn eller kroner. Det hjelper å GI, og det hjelper å forsøke.

Røde Kors, Redd Barna, Unicef, Kirkens Nødhjelp og flere til, bistår der de kan. De har muligens enorme administrasjonsutgifter, men de GJØR i det minste noe. Og: NOE er alltid bedre enn ingenting.

God bedring & best of luck,

hilsen RoboDoc.

No comments.


You must be logged in to post a comment.